Tverrsnitt og nettkabel: en viktig detalj

Valg av riktig tverrsnitt på strømkabelen: 0,75 mm², 1,0 mm² eller 1,5 mm²

Hvilket ledertverrsnitt er hensiktsmessig for en strømkabel? 0,75 mm², 1,0 mm² og 1,5 mm² skiller seg først og fremst fra hverandre når det gjelder ledningsmotstand, spenningsfall og effekttap. Et større tverrsnitt kan gi større elektrisk reserve ved lengre ledninger eller mer krevende bruksområder – men er ikke automatisk nødvendig for alle enheter.

For å velge riktig må man alltid vurdere hele tilkoblingsledningen, strømforbruket, kabellengden, nettpluggen, IEC-tilkoblingen, ledningstypen, bruksforholdene og produktrelaterte godkjenninger samlet. Ledertverrsnittet alene bestemmer ikke den tillatte strømmen i en strømkabel.

0,75 mm²
kompakt og fleksibel for egnede standardanvendelser
1,0 mm²
en balansert mellomløsning når det gjelder lengde og reserve
1,5 mm²
lavere motstand og større reserve ved lengre ledninger
Viktig
Databladet og den totale ledningen er avgjørende

Kort svar: Hvilket tverrsnitt på strømkabelen bør jeg velge?

0,75 mm²: kan være en passende og fleksibel løsning for kortere standardtilkoblingsledninger som er godkjent for dette formålet.
1,0 mm²: gir en god balanse mellom fleksibilitet, ledningsmotstand og ekstra reserve.
1,5 mm²: reduserer ledermotstanden ytterligere og kan være hensiktsmessig ved lengre ledninger, kontinuerlig drift eller mer krevende bruksområder.
Ingen fast lengderegel: Kabellengden er bare ett av flere valgkriterier. Et bestemt tverrsnitt må ikke fastsettes utelukkende på grunnlag av en lengdeangivelse i meter. Det avgjørende er fortsatt den tekniske godkjenningen av hele tilkoblingsledningen.

Fem faktorer avgjør det riktige ledertverrsnittet

1
Strømforbruk
Den faktiske elektriske belastningen på enheten er en sentral utgangsvariabel.
2
Kabellengde
Jo lengre ledningen er, desto større blir motstanden og spenningsfallet.
3
Koblingskontakter
Strømkontakten og enhetskontakten har egne elektriske nominelle verdier.
4
Kabel og omgivelser
Kabelkonstruksjon, temperatur, kontinuerlig drift og bruksmiljø må tas i betraktning.
5
Målmarked
Landsspesifikke stikkontakter, ledningssystem og nødvendige godkjenninger inngår i det samlede valget.

0,75 mm², 1,0 mm² og 1,5 mm² i direkte sammenligning

Tabellen nedenfor gir en praktisk oversikt. Den er ikke en generell godkjenning av strømstyrke eller lengde for alle strømkabler.

Egenskap 0,75 mm² 1,0 mm² 1,5 mm²
Ledningsmotstand høyere middels lavere
Spenningsfall ved samme lengde / belastning høyere lavere lavest av de tre
Fleksibilitet / kabelvolum ofte mer kompakt balansert ofte kraftigere kabelkonstruksjon
Typisk klassifisering korte standardkabler middels lengder / ekstra reserve lengre ledninger / lavere spenningsfall
Automatisk høyere tillatt strøm? Nei Nei Nei

Tverrsnitt av ledere sammenlignet på en oversiktlig måte

Figuren viser arealforholdet mellom de tre nominelle tverrsnittene skjematisk. Den gjengir ikke den faktiske ytterdiameteren til en kabel eller oppbyggingen av en finttrådet leder.

 
0,75 mm²
 
1,0 mm²
 
1,5 mm²

Hvorfor påvirker tverrsnittet spenningsfallet og oppvarmingen?

En elektrisk leder har en motstand. Ved samme materiale og samme lengde synker denne motstanden med økende ledertverrsnitt. En lavere motstand reduserer spenningsfallet og effekttapet som oppstår i lederen ved samme strømstyrke.

Motstand Ved samme lengde har et mindre ledertverrsnitt en høyere elektrisk motstand.
Spenningsfall Strøm og ledningsmotstand fører til et spenningsfall langs ledningen.
Effekttap Elektriske tap avgis blant annet som varme i lederen.

Forenklede beregningsverdier for kobberledere ved 20 °C

Tverrsnitt Beregningsverdi for motstand
0,75 mm² ca. 24,5 Ω/km
1,0 mm² ca. 18,1 Ω/km
1,5 mm² ca. 12,1 Ω/km

Verdiene er kun ment som en forenklet teknisk illustrasjon. Faktiske verdier kan avvike avhengig av lederklasse, materiale, temperatur, konstruksjon og produktkrav. For godkjenning gjelder dataene for den konkrete kabelen.

Beregningseksempel: 10 A ved 5 m kabellengde

For å forenkle beregningen tas både frem- og returleder med i betraktningen. Ved en kabellengde på 5 m blir ledningsveien dermed ca. 10 m. Eksemplet viser kun størrelsesorden på tverrsnittets innvirkning og utgjør ikke en strømgodkjenning for et konkret produkt.

Tverrsnitt Spenningsfall ved 230 V Effekttap Klassifisering
0,75 mm² ca. 2,45 V ca. 1,07 % ca. 24,5 W størst tap av de tre variantene
1,0 mm² ca. 1,81 V ca. 0,79 % ca. 18,1 W utjevnet gjennomsnitt
1,5 mm² ca. 1,21 V ca. 0,53 % ca. 12,1 W minst tap av de tre variantene
Forenklet prinsipp: Spenningsfall ≈ strøm × ledningsmotstand × ledningslengde. Temperatur, kontaktmotstander, kabelkonstruksjon og reelle driftsforhold er ikke fullt ut tatt i betraktning i dette forenklede eksemplet.

Praksisorientert veiledning for valg

Følgende scenarier hjelper deg med en første forhåndsvalg. De erstatter ikke en gjennomgang av den konkrete artikkelen.

STANDARDBRUK

Vurder 0,75 mm²

Ved en kortere, spesialtilpasset tilkoblingsledning og moderat bruk kan 0,75 mm² være en kompakt og teknisk passende løsning.

STØRRE RESERVE

Vurder 1,0 mm²

Ved middels lengder eller hvis man ønsker lavere motstand sammenlignet med 0,75 mm², kan 1,0 mm² være et fornuftig mellomvalg.

LAVERE SPENNINGSFALL

Vurder 1,5 mm²

Ved lengre ledninger, lengre driftstid eller hvis man ønsker en så lav ledningsmotstand som mulig, kan 1,5 mm² være det mer passende valget.

1,5 mm² betyr ikke automatisk 16 A

Den tillatte strømmen i en tilkoblingsledning bestemmes ikke utelukkende av ledertverrsnittet. Strømstikkontakt, IEC-kontakt, ledning, kabelkonstruksjon, merking og godkjenning må til sammen være egnet for den tiltenkte driftsstrømmen.

Eksempel C13 / C14

Et større ledertverrsnitt endrer ikke automatisk de elektriske nominelle verdiene til den anvendte IEC-kontakten.

Eksempel C19 / C20

For IEC-applikasjoner i 16 A-klassen finnes det spesialutviklede kontaktorsystemer som C19/C20.

Hva betyr 3G1,5, 3G1,0 eller 3G0,75?

I europeiske kabelbetegnelser angir tallet bak G eller X nominelt tverrsnitt for hver enkelt leder. Verdiene legges ikke sammen til et samlet tverrsnitt for kabelen.

3G0,75 3 ledere inkludert jordleder, hver på 0,75 mm²
3G1,0 3 ledere inkludert jordleder, hver på 1,0 mm²
3G1,5: 3 ledere inkludert jordleder, hver på 1,5 mm²

Amerikanske strømkabler: AWG i stedet for mm²

For nordamerikanske strømkabler angis lederstørrelsen ofte i AWG – American Wire Gauge. AWG og metriske nominelle tverrsnitt ligger delvis nær hverandre, men er ikke identiske.

AWG 18 fysisk ca. 0,82 mm² – mellom 0,75 og 1,0 mm²
AWG 16 fysisk ca. 1,31 mm² – mellom 1,0 og 1,5 mm²

Også for AWG gjelder det at man ikke kan utlede en generell strømgodkjenning for hver enkelt strømkabel utelukkende på grunnlag av ledningsstørrelsen.

Konverter AWG til mm² og klassifiser amerikanske strømkabler riktig

Fastslå tverrsnitt og målmarked i fellesskap

For internasjonale strømkabler er det ikke nok å bare fastsette et metrisk tverrsnitt. Avhengig av målmarkedet brukes forskjellige landsplugger, ledningssystemer, tverrsnittsangivelser og godkjenninger.

Anbefalt planleggingsrekkefølge:
Målland → Strømstikkontakt → Tilkobling av utstyr → Strømforbruk → Kabellengde → Ledning / Tverrsnitt → Nødvendige godkjenninger

DINIC-strømkabler med 1,5 mm² for bruksområder med ekstra tverrsnittsreserve

Hvis man for en applikasjon bevisst ønsker lavere ledningsmotstand, redusert spenningsfall eller ekstra tverrsnittsreserve, finner man i DINIC-sortimentet ulike strømkabler og IEC-forlengelseskabler med 1,5 mm² ledningstverrsnitt.

DINIC-merkingen ved siden av brukes til rask gjenkjenning av våre 1,5 mm²-kabelutførelser. Hvorvidt en 1,5 mm²-utførelse er teknisk nødvendig eller hensiktsmessig, må fortsatt vurderes ut fra det konkrete produktet, kontaktene og den tiltenkte brukssituasjonen.

DINIC-merking for strømkabler med 1,5 mm² ledertverrsnitt

Vanlige spørsmål om strømkabeltverrsnitt

Når kan 0,75 mm² være tilstrekkelig for en strømkabel?

0,75 mm² kan være en passende løsning for kortere standardtilkoblingsledninger som er utformet for dette. Avgjørende er imidlertid alltid nominelle verdier, kontakter, kabeltype, godkjenning og anvendelse av det konkrete produktet.

Når er 1,0 mm² hensiktsmessig?

1,0 mm² kan være et fornuftig mellomvalg hvis man ønsker lavere ledningsmotstand enn ved 0,75 mm², uten å gå direkte over til en 1,5 mm²-utførelse.

Når er 1,5 mm² hensiktsmessig?

1,5 mm² gir lavere ledningsmotstand sammenlignet med 0,75 og 1,0 mm². Dette kan være en fordel spesielt ved lengre ledninger eller når man ønsker et så lavt spenningsfall som mulig.

Er 1,5 mm² alltid bedre enn 0,75 mm²?

Nei. Et større tverrsnitt reduserer riktignok ledningsmotstanden, men er ikke automatisk nødvendig for alle bruksområder. Den riktige ledningen bør velges ut fra den konkrete brukssituasjonen.

Kan en C13-strømkabel med 1,5 mm² automatisk føre 16 A?

Nei. Ledertverrsnittet alene bestemmer ikke den tillatte strømmen. Hele kabelkonstruksjonen, inkludert nettplugg, IEC-kobling, ledning, merking og godkjenning, er avgjørende.

Hvorfor spiller kabellengden en rolle?

Jo lengre ledningen er, desto større blir den elektriske motstanden i forbindelsen. Dette kan føre til økt spenningsfall og effekt tap. Et større ledertverrsnitt reduserer denne effekten.

Hva betyr 3G1,5 på en strømkabel?

3G1,5 betyr tre ledere, inkludert en grønn-gul jordleder, med et nominelt tverrsnitt på 1,5 mm² hver.

Hva er forskjellen mellom AWG og mm²?

mm² angir det metriske ledertverrsnittet. AWG er et amerikansk størrelsessystem der et lavere AWG-tall angir en større leder. AWG-verdier bør ikke uten videre likestilles med et metrisk nominelt tverrsnitt.

Hvilke opplysninger trengs for å velge en strømkabel?

Det er nyttig å kjenne til enhetens tilkobling, strømforbruk, strømstikkontakt eller målmarked, kabellengde, ønsket ledningstype, bruksmiljø, kontinuerlig drift og nødvendige godkjenninger.

Spesifiser strømkabelen fullstendig

Merknad: Denne siden fungerer som en praksisorientert veiledning for valg av strømkabler og tilkoblingsledninger. Den erstatter ikke teknisk produktgodkjenning eller elektrisk prosjektering. Det er de nominelle verdiene, merkningene, godkjenningene og de tekniske dataene for den konkrete artikkelen, samt kravene fra utstyrsprodusenten og den tiltenkte brukssituasjonen, som er bindende.

Tilbake